Jeg gleder meg til...

...å lese denne boken! Året er 2084 og kriminaliteten er en helt annen enn idag. Bing & Bringsvær <3

HAHA! sjøMENN! Humbug og tullball! Det heter sjøKVINNE for en grunn!

Idag skal jeg ikke skrive om en ny sci-fi eller fantasy-bok jeg har lest. Jeg leser mange av dem, det er så. Men... så er det visst det jeg skriver om likevel.

Det er overraskende ofte en bok (ut av alle) jeg vender tilbake til. Bare for å kikke. Lese litt. Den heter "Kvinnespeil - sagt av kvinner om kvinner". Det er ikke en debattbok, det er en samling noveller og korte historier. Noen dikt. Den ble gitt ut av Den norske Bokklubben i 1975 (isbn 82-525-0637-5 om du vil finne den... Deichmanske har en hel haug ledig. )

Jeg har lyst å si så mye fra boka. Det er så mye BRA. Ikke Ottar-stil, selv om jeg personlig mener stilen til boken (gitt ut på 70-tallet ja) minner mye om dem. Men det er utvendig. Innvendig er den så bra. Så mye... å kjenne seg igjen i. Det er ikke SÅ mye som har forandret seg siden 70-tallet.

Det er en novelle som stikker seg ut. En som IKKE er i denne boken. Jeg tror alltid den er i denne - men hver gang jeg leter etter den viser det seg at den står i en annen bok. Jeg mener det er "Østenfor sol" - en antologi av fantastiske historier av Bing&Bringsvær fra skiftet mellom 60- og 70-tallet. Jeg husker ikke tittelen på novellen, og husker ikke hvem som har skrevet den. Det var en historie om sjøfart og husstell. Om forventede roller og å ikke få lov å gjøre noe annet. I en verden der menn handler penishylstre for å vise hvor stilige de er, mens de går hjem for å passe på barna. Hovedpersonen i historien drømmer om å få dra på sjøen, få vise at han kan noe utover å stelle hjem og passe barn. Men som hans mor sier - "for noe tull, din kone har båret barna i 9 måneder, nå er det din plikt å passe dem mens din kone er ute og tjener til mat og husvær. Og dessuten... en sjøMANN? Haha! Det skulle tatt seg ut. Det heter sjøKVINNE for en grunn!" Ja, det får det på spissen. Og det er så fantastisk lesning. IKKE fordi jeg vil "trykke mannen ned i gjørma og ta over verden". Nei. Fordi det er den type rollereversering som VISER hvor urettferdig verden kan være i en form som flere kan forstå.

Og så er det klassifisert som "fantastiske historier" - fordi vi alle vet at det er bare tull at verden kan være sånn.

Gleden av lydbøker!

Jeg har i mange år prøvd å finne gleden i lydbøker. Jeg har sett andres glede over de og... ikke skjønt det helt.

Meneh... så har jeg jo dette lesebrettet mitt. Jeg har skrevet før om lydbøker på Kindle. Men nå har de sånn fancy "whispersync" med lesebrett og Audible-lydbøker.

Og... ja. Jeg kjøpte jo det da for å teste. For å være helt ærlig kjøpte jeg både digitalbok og lydbok to ganger, fordi jeg fikk det ikke til å fungere første gangen. Så jeg har vel betalt sånn 200-300kr eller rundt der nå.

Men - jeg prøver ikke å selge hverken bøker eller løsninger her. Jeg prøver å forklare hvorfor jeg har blitt glad i lydbøker!

LES MER UNDER (er så masse bilder, så jeg kuttet posten litt)

BØKER! mer bøker og ENDA MER BØKER!

I desember kunne jeg melde at jeg hadde lest ut:

Game of Thrones bok 1 ("A song of ice and fire") av George R.R. Martin og "Wool" Omnibus av Hugh Howey.

Men det stopper ikke der.

Jeg har begynt på bok 2 av Game of Thrones-serien [1] - "A clash of Kings" av George R.R. Martin. Jeg har også lest "101 Poems That Could Save Your Life: An Anthology of Emotional First Aid" av  Daisy Goodwin (Takk @primamette !) og snust på "Bike Snob: Systematically and Mercilessly Realigning the World of Cycling" av BikeSnobNYC. Den siste der er mer et oppslagsverk enn noe annet. Svært artig om du har syklet noe særlig. Jeg har smuglest "Gutten og dinosauren" av  Matthijs Holter - selv om den egentlig ikke er ute enda. Heia Matthijs som tester ut digitale bøker!

Av kuriosa kan jeg nevne at jeg har LEST kokeboken "Elevenses from Around the World" av  Pandora Poikilos og Bruno McGrath - og om den engang skulle trenge en anmeldelse er du ikke glad i mat. Kanskje en grunn til å anmelde den boken...

Jeg har også "lest" kokeboken "Lag mat sammen" av Sara Begner. Jeg har mottat leseeksemplar fra Cappelen Damm før, men denne har jeg kjøpt. Til fullpris. Og den er VERDT DET. Lurer på om jeg må ha et par innlegg om kokebøker... er det noe interesse for det på en bokblogg montro? Legg gjerne igjen en kommentar om det.

Mer sære bøker (som jeg ikke ser grunn til å bokblogge om så sant ingen SPØR) er "Golden Stars in Tatting and Crochet" av  Éléonore Riego de la Branchardière (nupreller og kniplinger).

Jeg har kjøpt "John Carter and the Gods of Hollywood"  Michael D. Sellers - en bok jeg ser frem til å lese om hvordan Hollywood klarte å "ødelegge" en så god historie. Det må innrømmes at jeg faktisk likte filmen, så boka kan bli interessant. Og Stephen Kings korte historie "Guns" om våpenlovene i USA. Den tror jeg kan bli kos.

Så... det har jeg lest/gjort/og sånn da.

Fotnote:
1: Ja, jeg vet at serien teknisk sett heter "A song of Ice and Fire", men alle som har sett eller hørt om tv-serie adapsjonen kjenner den igjen som "Game of thrones". Og UTROLIG nok har ikke jeg fått med meg serien før nå. 

Masse tid til å lese, men hvor blir det av bloggingen?

Jeg har lest MASSE i det siste. Flyttet og har nå ca. 30min sammenhengende hver vei med nesten garantert sitteplass. Gjett hva jeg gjør. Jeg leser!

Jeg har lest ferdig Game of Thrones bok 1 (A song of ice and fire) av George R.R. Martin...

She lifted her head. “And I am Daenerys Stormborn, Daenerys of House Targaryen, of the blood of Aegon the Conqueror and Maegor the Cruel and old Valyria before them. I am the dragon’s daughter, and I swear to you, these men will die screaming.

 Jeg har lest "Wool" Omnibus av Hugh Howey (Dystopier! Elsker dem!)

Killing a man should be harder than waving a length of pipe in their direction. It should take long enough for one's conscience to get in the way.

Jeg er godt og vel 30% inn i boken "SuperFreakonomics" av Steven D. Levitt og Sthepen J. Dubner.

Most of the stories fall into one of two categories: things you always thought you knew but didn’t; and things you never knew you wanted to know but do.

Konklusjonen: det kommer noen bokanmeldelser snart!

En oppfordring om å lese en annens bloginnlegg

Det har vært mye snakk om hva man skal skrive og fordype seg i av litterære finurligheter. Idag skriver Hans Olav Lahlum om det å anmelde/omtale bøker og det han synes er viktig. Og dette er et blogginnlegg som rett og slett alle bør lese. Helst hele, men iallefall dette avsnittet:

"I forlengelsen av det, tenker jeg litt over anmeldelser jeg har lest av egne og andres bøker de siste årene. Igjen tenker jeg da at for mange anmeldelser ikke legger til grunn hva slags bok forlaget og forfatteren har forsøkt å skape, men derimot hva slags bok anmelderen synes at forfatteren og forlaget burde ha forsøkt å skape."

Les hele her:
http://www.forlagsliv.no/hansolavlahlum/2012/11/14/om-ulike-litteraere-smaksloker-i-bokanmeldelser/

En krigsmemoar fra fremtiden

Screenshot-faksimile fra kindle-versjonen av
"Old man's war" av John Scalzi

Jeg skrev om "Humble Bundle ebooks" for litt siden. Siden det har jeg rukket å lese gjennom hele "Old man's war". Jeg er både kjempefornøyd og litt skuffet over denne boken. Fornøyd fordi den er (synes jeg) godt skrevet, mye indre dialog med fortelleren i 1. person og en del personkarakteristikker som er så gode at jeg lengter etter de i andre bøker. Men... så er det "bare" en krigsmemoar (fra fremtiden). Bla-bla-bla, krig, ferdig i krigen. Det er som "Catch-22", bare at det faktisk skjer litt krigshandlinger innimellom. Mulig jeg skryter boken litt opp her, fordi humoren og humoren innpakket i hverdag innpakket i humor (som "Catch-22" er så god på) er ikke i "Old man's war". Det er ikke en morsom bok. Det er en bok til ettertanke og med det obligatoriske tekno-babbelet som skal finnes i sci-fi-sjangeren. Det skal være bøker som følger opp med mer handling og politikk. Jeg må kanskje lese de.

"When I was a child, I used to read all the ‘Young Colonist’ novels and watch the shows, and dreamed about raising Arcturian cattle and battling vicious land worms on colony Gamma Prime. Then I got older and realized that colonists came from India and Kazakhstan and Norway, where they can’t support the population they have, and the fact I was born in America meant that I wouldn’t get to go." (location 381-383)

Ganske tidlig i boken kommer dette sitatet opp. Litt på siden av innholdet noterte jeg meg befolkningsoverskuddet i Norge og fniste litt mens jeg leste det. Vi har noen kvadratkilometer hver her, så jeg skulle likt en historie som spant videre på akkurat denne detaljen og hva som skjedde.

Litt kjapt handlingsreferat om hva som har skjedd (forhistorie) før historien tar til. Dette blir forklart underveis i boka, men jeg synes ikke det ødelegger historien (som sagt, en krigsmemoar...):

• Menneskeheten har funnet opp en måte å reise i verdensrommet.
• Reisemåten er privatisert, av et firma ikke basert på planeten vår ("jorden").
• Vesten (For det meste USA) har gått til krig mot Østen (for det meste India) og vunnet.
• Det kom aliens på besøk til jorden!
• Aliensene hadde med seg virus som gjorde 1/3 av alle menn sterile.
• Jorden er nå i frivillig karantene, og når man har reist derfra får man ikke returnere.
• De fleste aliens synes mennesker er en deilig delikatesse, det finnes egne matlagningsprogram om det på interplanetarisk tv. 
• Firmaet som driver reise i verdensrommet synes USA var idioter i krigen og lar derfor ikke amerikanere få lov å reise ut og kolonisere verden. Nordmenn får derimot lov. (AWESOME!)
• Eneste måten for de som bor i land som startet (og "vant") krigen å reise fra jorden på - er å verve seg til den interplanetariske hæren.

Jeg vet ikke om du som leser denne omtalen av en bok har lest mye krigsmemoarer. Jeg har lest et par stykker fra store verdenskriger tidligere. Det er blodig, det er ærlig og intenst. Det er ofte noe rosenrødt, og så plutselig dør masse folk (ja, jeg generaliserer). 

"“Hey, Viveros,” I said. “Is it always like this?” She turned back. “Is what always like this?” “This,” I said. “War. Battles. Fighting.” “What?” Viveros said, and then snorted. “Hell, no, Perry. Today was a cakewalk. This is as easy as it gets.”" (location 2518-21)

Denne boken er mye sånn. Men det er godt skrevet. Det er militærpolitikk som får hjernen til å krølle seg av glede (om du som meg synes sånt kan være interessant), det er mennesker som gjør så godt de kan i en presset situasjon. Det er noe overfladisk fortalt om forhold i nå-tid, forhold i fortid (tilbakeblikk) er fortalt med noe mer innlevelse. Det ligger noe i det, boka får frem hvordan man er et menneske i militær situasjon, men samtidig må forholde deg overfladisk til ting for å ikke bli gal av det man gjør hver dag (drepe levende vesener).

Som jeg innledet med - jeg likte og mislikte boka. Jeg trodde det skulle ligge noe MER enn en militærhistorie i fremtidshistorien. Denne boka legger i stor grad bakhistorien for videre bøker som jeg ser det. Om man leser den som det er det en god bok. Bare ikke forvent noe stort "space-opera", som jeg håpet på. Det er bra skrevet, ikke fantastisk.